20150913_084504654_iOS

Begge deler takk!

I over 20 år har jeg sammen med gode venner trasket rundt i fjellene i Nord Norge og lett etter mat. Ja for det er jo det vi gjør. Vilt på menyen er kanskje ikke så eksklusivt, men det godt. Veldig godt faktisk, og kanskje aller best nå du har ankommet teltet eller hytta etter en lang dag. Tyttebær og rype med litt rømme stekt på stormkjøkkenet er i allefall noe av det mest eksklusive du kan få servert, og bare småseien kan konkurrere om hvor kortreist mat det er.

Men så er det denne vandringen i fjellet. Timesvis med klartring over kratt og stein i ulendt terreng, oppover mot toppen der kyllingene sitter. Noen år er det mindre, andre år er det i overflod av ryper og småvilt i fjellet. Det forklares med lemmenår, regn, kulde, tidlig vår, sen vår, for mye rev, for lite mår, hauk, ravn, kråker og andre åtseletere/værfenomen.  For meg spiller det overhode ingen rolle om hvordan våren kom eller om det kryr av lemmen i fjellet. Spenningen før den første rypa faller er like intens år etter år uansett. Man sier man skal på jakt , men sannheten er jo at det er fjellturen, den gode maten, røverhistoriene rundt bålet og vennskapet som er det som er viktig. Fangsten er bare en bonus som kan deles der og da, evt bli med hjem til julebordet.

Written by Fritz Hansen